Levering av kraft fra 1919

Bolsøy kommune hadde allerede året før kjøpt Amundgård-eiendommen med tanke på å bygge kraftverk der. Det ble satt ned en meget effektiv byggekomite, men allerede før den var kommet i gang hadde Bolsøy kommune sprengt ut tunnelen og var begynt å montere rørgate. Det var også satt opp et provisorisk kraftverk på 50 hk. Byggekomiteen fikk laget grundige planer og satt i gang arbeidet, og allerede 15. november i 1919 begynte leveringen av elektrisk kraft fra Istad kraftstasjon. Da var reguleringsanleggene ved Høljene utført, rørgate og kraftstasjon med et aggregat som kunne levere 750 kW var ferdig, det var bygd linjer til forbrukerne.

Utvidelser i 1925

Arbeidet med reguleringsanleggene for Oltervatn og Trollvatn var i gang. Den 13. januar 1925 ble det satt i drift en samkjøringslinje mellom Istads anlegg og anleggene til Kristiansund. Teknisk sett kunne man dermed samkjøre Istad kraftstasjon, Skar kraftstasjon og en liten, eldre kraftstasjon i Molde. Samtidig ble det opprettet lokale transformatorlag i bygdene denne ledningen gikk gjennom, slik at gårdene der fikk elektrisk lys.

Utvikling i nedgangstider
I 1929 ble turbinen i kraftverket ombygd slik at anlegget kunne levere 880 kW. Anleggene var bygd i oppgangstider og delvis i "jobbetiden". Da de økonomiske nedgangstidene kom, fikk selskapet problemer med å betale gjeldsforpliktelsene, og 6. juli 1933 måtte styret gå den tunge vei å søke om gjeldssanering. 73 % av gjelden ble strøket, og det ble lagt stramme betingelser for den økonomiske driften framover. Likevel klarte man å anskaffe et aggregat til i Istad kraftstasjon, denne gangen på 2.200 kW. Dette ble satt i drift 31. desember 1934.

Ny dam i Silsetvatnet tatt i bruk i 1940
Men økende kraftforbruk førte også til mangel på produksjonskapasitet, og i 1938 ble det satt i drift pumpeanlegg i Silsetvatnet for å kunne utnytte vannmengder som lå lavere enn inntaket. I slutten av 1940 kunne man ta i bruk den nye dammen i Silsetvatnet, og dermed økte reguleringshøyden til 7,5 meter.

Stadig mer behov for kraft
Samtidig ble det arbeidet med planer om å bygge ut Langli og Grønnedal kraftverker, men krig og materiellmangel la store hindringer i veien. Langli, med en ytelse på 745 kW, ble satt i drift den 1. november 1943, og samme året ble pumpeanlegget flyttet fra Silsetvatnet til Trollvatn. Grønnedal med sine 1.300 kW, kom ikke i drift før 17. august i 1947. I oktober 1947 ble det kjøpt inn og montert en diesel ubåtmotor på 1400 hk, som ved vannmangel ville være reserve til aggregat 1 i Istad kraftstasjon.
Selger var direktoratet for fiendtlig eiendom. Aggregatet var en diger sak med mye støy, og kraftstasjonen måtte utvides østover for å få nok plass. I 1951 fikk man første gang bruk for denne reserven. Den 18. oktober 1953 ble det satt på kraft til Moldeli trafostasjon fra Aura kraftverk, og deretter konsentrerte man seg i første rekke om å bygge nett og trafostasjoner til nye og gamle områder.

Aksjeselskap i 1965
Som kjent var Istad kraftselskap et interessentselskap mellom kommunene Bolsøy og Molde. Disse kommunene ble slått sammen ved kommunerevisjonen. Ettersom kommunene rundt fikk bygd ut sin elektrisitetsforsyning og kjøpte kraft fra Istad, kom også interessen for å omorganisere kraftselskapet til et aksjeselskap med brukerne som eiere. Etter lange forhandlinger ble A/S Istad Kraftselskap stiftet den 15. januar 1965. De nye eierne var kommunene Molde, Midsund, Aukra, Fræna, Eide, Gjemnes og Nesset, samt Møre og Romsdal fylkeskommune. Dette var et engros- selskap. Aukra og Midsund hadde felles kraftselskap for distribusjon, mens de øvrige kommunene hadde et eget hver. Det var et betydelig teknisk samarbeid mellom engros-selskapet og distribusjonsselskapet, og direktøren i engros-selskapet var også driftsleder for flere av distribusjonsverkene.

A/S Istad Kraftselskap i 1981
På 70-tallet ble det laget planer for sammenslutning til større enheter innen kraftforsyningen hvor bl.a. NVE var en betydelig pådriver. Etter betydelig arbeid og mange forhandlinger, ble det vedtatt å lage et nytt integrert selskap, som begynte sin virksomhet 1.1.1981 under navnet A/S Istad Kraftselskap.

Mer egenproduksjon
Den 11.12. 1989 ble Angvik kraftverk offisielt startet med sine 1.100 kW, og i 1994 økte kraftselskapet sin egenproduksjon ytterligere med 2.000 kW ved deltagelse i utbyggingen av Valsøyfjord kraftverk - sammen med Svorka energi AS. I 1995 skiftet selskapet navn til ISTAD KRAFT AS. Samme år kjøpte selskapet Møre og Romsdal Energiverk AS, noe som ga et tilskudd til egenproduksjonen på 135 GWh.

Ny konsernstruktur i 1998
I 1997 ble det arbeidet med å etablere en ny konsernstruktur med ISTAD KRAFT AS som morselskap, og datterselskapene ISTAD KRAFTNETT AS, MØRE OG ROMSDAL ENERGI AS, ISTAD ENTREPRENØR AS og ISTAD KONSULENT AS. Denne nye selskapsstrukturen er gjort gjeldende fra 1. januar 1998.

Flere kommuner solgte
Våren 2000 solgte kommunene Aukra, Eide, Fræna, Gjemnes, Midsund og Nesset sine aksjer i selskapet, samtidig som Molde kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune solgte en del av sine aksjer. Kjøper var Trondheim Energi AS. Aksjene er senere overført til Statkraft Industrial Holding AS, som eier ca. 49 % av aksjene.

Moldekraft AS inn på eiersiden
I 2001 solgte Møre og Romsdal fylkeskommune resten av sine aksjer til henholdsvis Molde kommune og Moldekraft AS. Aksjonærene i Moldekraft er i hovedsak bedrifter og forretningsdrivende i Moldeområdet, men Tussa Kraft AS er største aksjonær med 24,2 %. Istad AS eier 12,7 %. Ansatte i Istad konsernet dannet også sitt eget selskap – Istad Ansatte AS – som kjøpte aksjer i Moldekraft AS for vel 0,6 MNOK. I 2002 ble det vedtatt å endre navn på morselskapet fra Istad Kraft AS til Istad AS.

Industrikonsern i 11 år
Høsten 2003 kjøpte Istad AS alle aksjene i Linjebygg Offshore AS. Linjebygg Offshore utfører spesielle installasjons-, modifikasjons- og vedlikeholdsoppdrag for petroleumsvirksomheten på norsk sokkel, og petroleumsbaserte landanlegg. Linjebygg Offshore AS eier 50,8 % av aksjene i MainTech AS.

01.01.2005 ble installasjonsvirksomheten i Istad Elektro AS skilt ut i et eget aksjeselskap. Istad Elektro AS endret navn til Istad Energimontasje AS. Det nye selskapet fikk navnet Istad Elektro AS, senere endret til iElektro AS. Disse to selskapene utviklet seg videre i hvert sitt marked.
Istad Energimontasje AS lyktes godt med sin satsning innenfor det nasjonale markedet for bygging av større kraftlinjer.

iElektro AS ble detførste selskapet innenfor en satsning på tekniske byggfag. Det ble senere gjennomført flere oppkjøp av selskaper innenfor dette området, herunder Bøifot Elektro AS (2007), Hustadgruppen AS (2008) og ISI-Tech AS (2009). Det ble også foretatt oppkjøp av flere selskaper i Trøndelag. Med unntak av ISI-Tech ble aktiviteten i Trøndelag avviklet etter konkursen i Totaltek Tekniske AS, mens virksomheten i Møre og Romsdal ble samlet under selskapet Istad Tekniske Møre og Romsdal AS. Selskapet har senere endret navn til Teknika AS.

Rendyrket energikonsern fra 2014
Istad AS solgte sine aksjer i Linjebygg Offshore AS i februar 2014. I mars solgte Istad AS sin eierpost i Istad Energimontasje AS til Nettpartner. I oktober solgte Istad Tekniske Møre og Romsdal AS sine aksjer i Hustadgruppen AS, og i desember ble også Istad sine eierposter i Istad Tekniske Møre og Romsdal AS og ISI-Tech AS solgt.
Etter salget av disse virksomhetsområdene i 2014, fremstår Istad-konsernet som et rendyrket energikonsern.